-
1 beggars cannot be choosers
den fattige får inte vara så nogräknad -
2 fattig
бе́дный, ску́дный* * *deprived, poor* * *adj poor;[ den fattige] the poor man;[ de fattige] the poor;[ fattige] poor people;[ de fattige i ånden] the poor in spirit;[ efter fattig evne] to the best of my (, his etc) ability;[ fattig på] lacking in ( fx timber), deficient in ( fx vitamins). -
3 white trash
subst.( i USA) den hvite underklassen, de fattige hvitepoor white trash ( nedsettende) forklaring: den fattige hvite underklassen i USA -
4 blindpassagerare
substantiv1. blindpassager, person der gemmer sig ombord (eller i andre transportmidler) for at kunne rejse gratisDen fattige U. fra N. ankom till A. som blindpassager -
5 grind
1. past tense, past participle - ground; verb1) (to crush into powder or small pieces: This machine grinds coffee.)2) (to rub together, usually producing an unpleasant noise: He grinds his teeth.)3) (to rub into or against something else: He ground his heel into the earth.)2. noun(boring hard work: Learning vocabulary is a bit of a grind.) slit, rutinearbeid- grinder- grinding
- grindstone
- grind down
- grind up
- keep someone's nose to the grindstone
- keep one's nose to the grindstonearbeide--------male--------slipeIsubst. \/ɡraɪnd\/1) kverning, maling, oppmaling2) ( overført) kverning, mas, ork, slit3) sliping, kvessing4) pugg, pugging, terping, sprenglesing5) pugghest6) (gammeldags, vulgært) knull, ligg, nummer7) ( slang) forførende vrikking på hoftene8) (amer., slang) tørrpinnback to the grind i morgen er det havrelefsa og strieskjorten igjenbump and grind vrikking og rotering av hoftene, det å skyte frem hoftene og gjøre jukkende bevegelserfine grind finmalingthe daily grind den daglige tredemøllen, hverdagsslitetII1) male, formale• grind corn into\/till flour2) slipe, kvesse3) polere, glattslipe, avslipe4) skrape, skrubbe, skure, gnukke, gni5) ( om lirekasse) sveive på, dreie påpresse frem noen vers \/ klemme frem noen vers6) ( hverdagslig) pugge, sprenglese, terpe7) slite, streve8) ( dans) vrikke på hoftene, jukkegrind down finmale slite ut, slite ned undertrykke, plagegrind in slipe tilgrind on male videre på, drøye utgrind one's teeth (together) skjære tennergrind on\/against something skrape mot noe, skrubbe noe, skure noe, slå mot noegrind out spy ut, produseregrind somebody in something eller grind something into someone's head banke noe inn i hodet på noengrind the faces of the poor tyne de fattige, suge ut av de fattige det lille de har, utnytte de fattigegrind to a halt bråstoppe så det hviner i bremsenegrind to pieces knuse, slipe, støtehave an axe to grind ha sine grunner -
6 such
1. adjective1) (of the same kind as that already mentioned or being mentioned: Animals that gnaw, such as mice, rats, rabbits and weasels are called rodents; He came from Bradford or some such place; She asked to see Mr Johnson but was told there was no such person there; I've seen several such buildings; I've never done such a thing before; doctors, dentists and such people.) slik; som; eller en liknende; sånn2) (of the great degree already mentioned or being mentioned: If you had telephoned her, she wouldn't have got into such a state of anxiety; She never used to get such bad headaches (as she does now).) slik, sånn3) (of the great degree, or the kind, to have a particular result: He shut the window with such force that the glass broke; She's such a good teacher that the headmaster asked her not to leave; Their problems are such as to make it impossible for them to live together any more.) slik, sånn4) (used for emphasis: This is such a shock! They have been such good friends to me!) slik, sånn, så2. pronoun(such a person or thing, or such persons or things: I have only a few photographs, but can show you such as I have; This isn't a good book as such (= as a book) but it has interesting pictures.) den som; som sådan- suchlike- such-and-such
- such as it isslik--------sånndeterm. \/sʌtʃ\/1) slik, sådan, sånn2) ( nedsettende) den slags3) lignende• tea, coffee and such drinkste, kaffe og lignende drikker4) ( i utbrudd) så• such big books!• we had such fun!5) så stor6) det7) i sitt slag8) den slags, sånt noe, sliktand such (like) og denslags, og slik(e), og lignendeas such som sådan(t)i egenskap av, i kraft avno such thing! absolutt ikke!, langt ifra!some such thing noe sånt, noe lignende, noe i den stilensuch a slik en\/ei\/et, slikesuch and such den og den, det og det, de og desuch another en likedan, makensuch a one slik en\/eisuch as sånn som( gammeldags) de som for eksempel, så somkjøretøy, for eksempel bilerslik somdet lille (som)such as it is sånn som det nå er, slik det nå erdu kan få min, selv om den ikke er mye å skryte av• the crowd, such as it was, soon dispersedflokken, liten som den var, spredte seg snart• the food, such as it was, was cheapmaten var ikke mye å skryte av, men den var iallfall billigsuch that slik at -
7 spirit
'spirit1) (a principle or emotion which makes someone act: The spirit of kindness seems to be lacking in the world nowadays.) ånd, kraft2) (a person's mind, will, personality etc thought of as distinct from the body, or as remaining alive eg as a ghost when the body dies: Our great leader may be dead, but his spirit still lives on; ( also adjective) the spirit world; Evil spirits have taken possession of him.) ånd, sjel3) (liveliness; courage: He acted with spirit.) mot, kraft, liv•- spirited- spiritedly
- spirits
- spiritual
- spiritually
- spirit levelspøkelse--------åndIsubst. \/ˈspɪrɪt\/1) ( om indre styrke) ånd, sjel, kraftde er beslektede sjeler\/åndsvennerånden er villig, men kjødet er svakt2) ( om død person) ånd, spøkelse, gjenferd• what's the matter with you, you look like you have seen a spirithva er i veien med deg, du ser ut som om du har sett et spøkelse3) holdning, innstilling, sinnstemning, sinnelag, ånd4) mot, kraft, liv, fart, energi• put a little more spirit to it!• that's the spirit!5) den egentlige mening, grunntone, ånd6) ( kjemi) sprit, alkohol7) ( i flertall spirits) alkohol, brennevin, sprit, alkoholholdige drikker, spritvarercompetitive spirit konkurransementalitet, konkurranseånd, kappelystenter into the spirit of forstå rekkevidden av, leve\/sette seg inn ievil spirit eller spirit of evil ond åndfull of spirit(s) full av liv, livfullgood spirit god åndgood spirits godt humørhigh spirit mot, stolthet, hedersfølelsehigh spirits godt humør, god stemningin low\/poor spirits eller out of spirits langt nede, nedslått, i dårlig humør, nedstemt, nedtryktin spirit i ånden, inne i seg, i sitt indrein the spirit sjelelig, åndelig den egentlige meningenkeep up one's spirits holde motet\/humøret opperecover one's spirit kjenne seg bedre til mote, bli i bedre humørspirit of contradiction opposisjonslystthe spirits of the dead de dødes sjelerthrow one's spirit into something eller throw one's soul into something eller throw one's heart into something legge hele sin sjel i noewines and spirit vin og brennevinwith spirit med kraft, med liv og lystIIverb \/ˈspɪrɪt\/live (opp), animere, stramme opp, oppmuntre, stimulerespirit away\/off trylle bort, få til å forsvinne, fjerne med list, bortføre med list, lokke bort -
8 what
(whoever, whatever, wherever etc: No matter what happens, I'll go.) samme hvem/hva/hvorIadv. \/wɒt\/1) hva, hvor, hvilken, i hvilken grad• what does it matter?2) skal vi si, sånn, rundt, ca., ved• see you, what, about five3) (hverdagslig, gammeldags) ikke sant, eller hva• pretty bad song, what?ganske dårlig sang, eller hva?IIdeterm. \/wɒt\/ eller wot1) hvilke(n), hvilket• what country do you come from?• what are your reasons?• what colour is your house?• what size is he?• what day is it today?2) hva slags, hvilken type• what books do you read?• what answer is that?3) ( i utbrudd) for en, for et, hvilke(n), hvilket, så• what a fool!• what beautiful weather!• what an excuse!• what a pity!4) (all) den, (alt) det, (alle) de• you can wear what clothes you like!5) (hverdagslig, i relativsetninger) somIIIpron. \/wɒt\/ eller wot1) hva, hva som• what does it mean?• what's her name?• do you know what?2) hva (som), det (som), alt (hva)det denne byen trenger, er flere biler3) hvor, hvor mye, hvor mange, hvor høy• what age is he?• what money is there?• what salary do you get?• what time is it?4) ( i relativsetninger) hva, det, det som, noe som• but, what even you must see, he was lyingmen noe som du selv må innse, er at han løy• he told me what I knew already, that he was gayhan fortalte meg hva jeg visste fra før, at han var homse• what is interesting about this is...det som er interessant med dette, er...and\/or what have you ( hverdagslig) eller noe slikt, og jeg vet ikke hvaand what not ( hverdagslig) og jeg vet ikke hvabut what ( gammeldags) annet enn at, uten at, som ikkeor what? eller (hva)?• shall we go or what?skal vi gå, eller?so what? hva så?, og så?, hva gjør vel det?what? ( hverdagslig) hva?, hva sa du?, hva for noe? (hverdagslig, sist i setningen) eller hva?, ikke sant?• your late, what?du er sen, ikke sant?• you saw a what?• you did what?what about hva med• what about Kimberley?what-d'you-call-it ( hverdagslig) hva var det nå det het igjen, hva det nå heterwhat for av hvilken grunn, hvorfor• what did you do that for?• I shall give you what for!what ho! (spøkefullt, gammeldags) hallo!, hei du! hva står på?, hva skjer?what if hva om, tenk om, anta atwhat now? hva nå?what of it? hva så?, og så?, hva gjør vel det?what say ( hverdagslig) hva om, hva synes du om• what say we take a couple of days off?what's-her\/his-name hva var det nå hun\/han het igjen, hva hun\/han nå heter• why don't you invite what's-her-name to your party?what's-its-name hva var det nå det het igjen, hva det nå heterwhat's up? ( hverdagslig) hvordan går det?, står til?, hva skjer?what's what ( hverdagslig) hva som er hvawhat then? eller then what? hva gjør vi da?, og så?what though ( poetisk) hva gjør det omwhat with på grunn av• we can't go, what with the cats that must be fed and the garden that needs looking aftervi kan ikke dra på grunn av kattene som må ha mat og hagen som må passes på -
9 de
I |di|определённый препозитивный артикль множественного числа:de høye fjell (ene) — высокие горы (известные, данные)
de fattige (rike —, vise) бедняки (богачи, мудрецы) (при субстантивации прилагательных во мн. ч.), см. den II
II |di:|pron1) pers (объектн. п. dem) они -
10 half
1. plural - halves; noun1) (one of two equal parts of anything: He tried to stick the two halves together again; half a kilo of sugar; a kilo and a half of sugar; one and a half kilos of sugar.) halv(del), halv-2) (one of two equal parts of a game (eg in football, hockey) usually with a break between them: The Rangers scored three goals in the first half.) omgang, periode2. adjective1) (being (equal to) one of two equal parts (of something): a half bottle of wine.) halv2) (being made up of two things in equal parts: A centaur is a mythical creature, half man and half horse.) halvparten/-delen3) (not full or complete: a half smile.) halv-3. adverb1) (to the extent of one half: This cup is only half full; It's half empty.) halvt2) (almost; partly: I'm half hoping he won't come; half dead from hunger.) nesten, halvveis, så smått•- half-- halve
- half-and-half
- half-back
- half-brother
- half-sister
- half-caste
- half-hearted
- half-heartedly
- half-heartedness
- half-holiday
- half-hourly
- half-term
- half-time
- half-way
- half-wit
- half-witted
- half-yearly
- at half mast
- by half
- do things by halves
- go halves with
- half past three
- four
- seven
- in half
- not halfhalv--------halvdelIsubst. (flertall: halves) \/hɑːf\/1) halv, halvdel, halvpart2) ( sport) omgang, periode3) (amer. fotball, basketball) pause, halvspilt kamp, to omganger4) (britisk, hverdagslig, spesielt om øl) en kvartliter øl (en halv pint, ca. 2,5 dl)• half a Guinnes, please5) ( hverdagslig) forklaring: billett til halv pris, spesielt for et barndo something by halves gjøre noe halvhjertetgo halves with someone dele likt med noenhow the other half lives hvordan de fattige eller de rike (den andre delen av befolkningen) leverjobben hennes ved Ascot gav henne et godt innblikk i hvordan de rike leverone half of halvparten av, den ene halvparten, halvetoo clever by half ( spøkefullt) litt for smart• I don't trust Jimmy, he's too clever by halfjeg stoler ikke på Jimmy, han er litt for smartIIadj. \/hɑːf\/halvhalf a crown ( historisk) 2 1\/2 shilling (1\/8 pund)half an hour en halvtime, en halv timehalf of halvparten avhalf title (typografi, også half-title)smusstittelIIIadv. \/hɑːf\/1) halvt, halveis, halv-• you haven't half got a cheek!2) halvt om halvt, nestennot half ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, langt ifranot half! ( hverdagslig eller spøkefullt) det kan du banne på!• he was not half good! -
11 of
əv1) (belonging to: a friend of mine.) av2) (away from (a place etc); after (a given time): within five miles of London; within a year of his death.) fra, etter3) (written etc by: the plays of Shakespeare.) av4) (belonging to or forming a group: He is one of my friends.) av5) (showing: a picture of my father.) av6) (made from; consisting of: a dress of silk; a collection of pictures.) av7) (used to show an amount, measurement of something: a gallon of petrol; five bags of coal.) med, à8) (about: an account of his work.) om9) (containing: a box of chocolates.) med, av10) (used to show a cause: She died of hunger.) av, fra11) (used to show a loss or removal: She was robbed of her jewels.) fra-, av12) (used to show the connection between an action and its object: the smoking of a cigarette.) av13) (used to show character, qualities etc: a man of courage.) med, av14) ((American) (of time) a certain number of minutes before (the hour): It's ten minutes of three.) på, føromprep. \/ɒv\/, trykksvakəv\/ eller \/v\/, foran ubetont konsonant: \/f\/1) ( om forholdet mellom en del og en helhet) av, fra2) (etter et tall eller bestemmelsesfaktor, av og til uten oversettelse til norsk) med, om, av, blant• would you like a cup of tea?3) ( om retning eller sted) fra, for• have you met Professor Smith of Cambridge?4) ( om forbindelsen mellom to enheter eller eiendomsforhold) med, i, av, etter, fra, forhan er en romanforfatter fra det 18. århundre5) ( om forholdet mellom et abstrakt begrep og et etterfølgende objekt) fra, for, av, i, på• in the opinion of the teachers, this is wrong6) (om forholdet mellom et verb og et etterfølgende objekt der verbet uttrykker en mental eller abstrakt tilstand) fra, etter, om, på• just think of the consequences!7) ( om årsak eller motiv) av8) ( om forholdet mellom en skala eller målestokk og en verdi) på, med, à• the sales will decrease of 5%salget vil gå ned med 5%9) (om alder, av og til uten oversettelse på norsk) på10) ( om materiale som noe består av) av, i11) (om dato, årstid, navn eller tittel, av og til uten oversettelse på norsk) på• he's the governor of St. Helenahan er guvernøren på St. Helena12) (om personlig egenskap, av og til uten oversettelse på norsk) på13) ( om sammenligning) til, av• he has one merit, that of being honesthan har ett fortrinn, nemlig det å være ærlig15) (i visse tidsuttrykk, litterært) på, om• what do you do of Sundays?16) (amer., om klokkeslett) påbe of delta i, være med i, tilhøreof late i det sistei de siste årene\/i de senere årof oneself av seg selv, frivillig -
12 white
1. adjective1) (of the colour of the paper on which these words are printed: The bride wore a white dress.) hvit2) (having light-coloured skin, through being of European etc descent: the first white man to explore Africa.) hvit3) (abnormally pale, because of fear, illness etc: He went white with shock.) hvit, blek4) (with milk in it: A white coffee, please.) med melk2. noun1) (the colour of the paper on which these words are printed: White and black are opposites.) hvitt2) (a white-skinned person: racial trouble between blacks and whites.) hvit person3) ((also egg-white) the clear fluid in an egg, surrounding the yolk: This recipe tells you to separate the yolks from the whites.) eggehvite4) ((of an eye) the white part surrounding the pupil and iris: The whites of her eyes are bloodshot.) det hvite (i øyet)•- whiten- whiteness
- whitening
- whitish
- white-collar
- white elephant
- white horse
- white-hot
- white lie
- whitewash 3. verb(to cover with whitewash.) kalke- white wineblankIsubst. \/waɪt\/1) hvitt, hvit farge2) hvithet3) uskyld, renhet4) hvite klær, hvitt (tøy)5) ( om rase) hvit6) hvite7) ( typografi) mellomrom, blankt sted8) hvitvin9) ( slang) heroin, amfetaminin the white (om tre, også overført) ubehandletturn up\/show the whites of one's eyes rulle med øyenewhite of egg eggehviteIIsubst. \/waɪt\/ eller white butterfly( sommerfugl i familien Pieridae) hvitvingelarge white ( sommerfuglarten Pieris brassicae)stor kålsommerfuglsmall white ( sommerfuglarten Artogeia rapae)liten kålsommerfuglIIIadj. \/waɪt\/1) ( om hudfarge) hvit, blek2) hvit• are you wearing a white dress for your wedding?3) ( overført) ren, uskyldig, plettfribe in a white rage være hvit (i ansiktet) av sinnebleed white utsuge, loppe for altmake white ( overført) renvaske, renskestand in a white sheet ( overført) kle seg i sekk og asketurn a whiter shade of pale ( hverdagslig) bli likblekturn white with bli hvit avwhite coffee kaffe med melk\/fløtewhite crow ( hverdagslig) sjeldenhetwhite frost rim(frost)white game ( om jakt) fjellryper (i vinterdrakt)white heat ( også overført) hvitglødwhite hope (noens) store håpwhite lie hvit løgn, nødløgnwhite man hvit mann de hvite (gammeldags, hverdagslig) hederskar, real fyrwhite night søvnløs nattwhite sale ( gammeldags) salg på lintøywhite space (amer., hverdagslig) fritidwhite supremacy ( om rasisme) den hvite rasens overlegenhetwhite trash eller poor white trash (slang, nedsettende) fattige hvite (spesielt i sørlige del av USA)white wedding hvitt bryllup -
13 soptunna
substantiv1. skraldespand, skraldebøtte, affaldscontainerMånga fattiga letar efter mat i soptunnorna, den maten som vi (rika) har slängt
Mange fattige leder efter mad i affaldscontainerne, den mad som vi (rige) har smidt ud
Det er et program, der bør smides i skraldespanden
-
14 missroman
substantivEn missroman - den goda, fattiga flickan/kvinnan av folket erövrar mannen av börd
En guvernanteroman - den gode, fattige pige/kvinden af folket erobrer manden af ædel byrd -
15 soptunna
substantiv1. skraldespand, skraldebøtte, affaldscontainerMånga fattiga letar efter mat i soptunnorna, den maten som vi (rika) har slängt
Mange fattige leder efter mad i affaldscontainerne, den mad som vi (rige) har smidt udDet er et program, der bør smides i skraldespanden -
16 sträva
I substantiv1. stræbepille, (bred) pille bygget direkte op ad en ydermur som forstærkning, ofte med placering ud for en hvælving (arkitektur m.m.)II verbum1. stræbe, slide og slæbe, anstrenge sig, arbejdeVi har alltid varit fattiga, men har strävat och kämpat hela livet, och nu tycker vi att vi har fått det bättre
Vi har altid været fattige, men har slidt og slæbt hele livet, og nu synes vi, at vi har fået det bedre2. stride sig igennem, med møje og besvær bevæge sig af sted3. stile, pege mod (om tænkt bevægelse)Den 190 (hundranitti) meter höga byggnaden Turning Torso vrider sig likt en människokropp som strävar mot himlen
Den 190 meter høje bygning T. T. drejer sig ligesom en menneskekrop der peger mod himlenSærlige udtryk:Sträva efter något (t.ex. frihet, lycka, makt)
Stræbe efter noget, forsøge at få eller nå noget (fx frihed, lykke, magt) -
17 natt
natta (natten), netter1) ночьble(i)ke (daglyse, lyse) netter — белые ночи
natten mellom den 17. og 18. juli — в ночь на 18 июля
i natt:
inne i natta — в глухую полночь, поздно ночью
gjøre natt til dag — превращать ночь в день, засиживаться до поздней ночи
tilbringe natten — провести ночь, переночевать
2) поэт. мрак, тьма, темнотаbort i natten — разг. ошибочно, необоснованно, бессмысленно
-
18 tredje
talord1. tredjeTredje klassens skådespelare (sångare m.m.)
Tredjeklasses skuespiller (sanger m.m.)
Tigerøkonomier i (fx) tredjeverdenslande, i fattige lande
3. juledag
-
19 feodalism
substantiv1. feudalisme, hierarkisk samfundssystem hvor en hersker kunne tildele land/jord til andre til gengæld for et afhængigheds- og loyalitetsforholdFeudalismen (lensvæsenet) i E. har rødder i den tidlige middelalder2. også om nutidige forhold mellem mægtige godsejere og fattige bønder i visse dele af Latinamerika -
20 tredje
talord1. tredjeTredje klassens skådespelare (sångare m.m.)
Tredjeklasses skuespiller (sanger m.m.)Tigerøkonomier i (fx) tredjeverdenslande, i fattige lande3. juledag
См. также в других словарях:
Den kulørte Slavehandler — Directed by Lau Lauritzen Sr. Written by Martin Jørgensen, Marius Wulff Distributed by Nordisk Film Release … Wikipedia
Arme (der) — 1. Allein der Arme thut unrecht und hat das Kalb ins Auge geschlagen. 2. An des Armen Barte lernt der Junge scheren. – Körte, 264. 3. An der Armen Truh wischt jedermann die Schuh. Holl.: Aan den arme will ieder zijne schoenen afwisschen.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Reiche (der) — 1. Ain Reicher dünckt sich weise sein, aber ain Armer verstendiger mercket jn. – Agricola II, 229. 2. Auch der Reiche kriegt nur ein Tuch als Leiche. Frz.: Le plus riche n emporte qu un linceul. (Bohn I, 33.) 3. Auf den Reichen wie den Armen sind … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Leute — 1. A de richa Lüta werd ma nüd rüdig1. – Sutermeister, 143; Tobler, 371. In Appenzell: Von den reichen Leuten bekommt man nicht leere Hände. (Tobler.) 2. Albern Leut dienen nicht in die Welt. – Petri, II, 4. 3. Alberne Lüe sind ock Lüe. (Hannover … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Geld — 1. Ach, nun fällt mi all mîn klên Geld bî. (Brandenburg.) Ein Ausruf, der häufig erfolgt, wenn jemand durch irgendeinen Umstand an etwas erinnert wird, was er hätte thun sollen, aber bisher zu thun vergessen hat. 2. All wîr1 Geld, dat et Wîf nig… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Sünde — 1. A dieu sünd, A dieu schand. – Gruter, III, 3; Lehmann, II, 32, 8; Simrock, 10030. 2. Alle Sünde büsst sich selbst. – Eiselein, 584. 3. Alle sünden geschehen freiwillig. – Franck, I, 72a; Simrock, 10015. Lat.: Omne peccatum voluntarium. (Franck … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
De besejrede Pebersvende — Directed by Lau Lauritzen Sr. Written by Valdemar Andersen Cinematography Hugo J. Fischer Distributed by No … Wikipedia
Reich (Adj.) — 1. Allgemach reich dauert am besten. Holl.: Op zijn gemak wordt men het liefst rijk. (Harrebomée, I, 228a.) 2. Bald reich, bald arm, bald gar nichts. – Simrock, 707. 3. Besser reich in Gott als reich in Gold. – Parömiakon, 2148. 4. Bin ich erst… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Reichthum — 1. Besitzen viel reichtumb vnd gut manchem ewigen schaden thut. Luther (Tischr., XX, 250b) spricht sehr wegwerfend davon. »Unser Herr Gott«, sagt er, »gibt gemeiniglich Reichthum denen groben Eseln, denen er sonst nichts gönnet.« Lat.: Diuitiis… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Værsgo — Infobox Album Name = Værsgo Type = studio Artist = Kim Larsen Released = 1973 Recorded = Wifoss Studio, Copenhagen Genre = Rock Language = Danish Length = 47:00 Label = CBS Producer = Poul Bruun Reviews = Last album = This album = Next album =… … Wikipedia
Brogger — Lilian Brøgger (* 27. Januar 1950 auf Fanø) ist eine dänische Illustratorin vornehmlich von Kinderbüchern. Inhaltsverzeichnis 1 Werdegang 2 Auszeichnungen (Auswahl) 3 Auswahl Bibliografie … Deutsch Wikipedia
